ISO 16890 er en internasjonal standard som klassifiserer ventilasjonsfilter etter hvor stor andel av svevestøv (PM‑partikler) de fjerner. Standarden bruker tre hovedklasser: ePM10, ePM2.5 og ePM1, og et filter må fange minst 50 % av en partikkelgruppe for å få en klasse. For norske boliger er ePM1‑filtre anbefalt på tilluft fordi de beskytter mot de minste og helseskadelige partiklene. Valg av filter bør baseres på ePM‑verdi, bytteintervall og om det finnes en fast filteravtale (6 eller 12 måneder).

• Hva er ISO 16890 og hvilke PM‑klasser brukes?
• Hvorfor betyr ePM‑verdiene noe for inneklimaet?
• Hvordan tolke ePM1, ePM2.5 og ePM10 i praksis?
• Hvilket ventilasjonsfilter bør brukes i norske boliger?
• Hvordan testes filtre etter ISO 16890?
• Hva er en filteravtale og hvorfor kan den være nyttig?
• Praktiske tips for valg og vedlikehold

Hva er ISO 16890 og hvilke PM‑klasser brukes?

ISO 16890 er en standard for testing og klassifisering av ventilasjonsfilter med fokus på filtrering av svevestøv (particulate matter, PM). Standarden deler partikler i tre størrelsesgrupper: PM10 (partikler opptil 10 μm), PM2.5 (opptil 2,5 μm) og PM1 (opptil 1 μm). Hver filterklasse angis som ePM10, ePM2.5 eller ePM1 etterfulgt av prosentvis utskillingsgrad, for eksempel ePM2.5 55 %.

Minstekravet for å bli listet i en klasse er at filteret stopper minst 50 % av partiklene i den aktuelle PM‑gruppen. Filter som ikke når 50 % for PM10 omtales som ISO Grov.

Hvorfor betyr ePM‑verdiene noe for inneklimaet i norske boliger?

ePM‑verdiene angir hvor godt et ventilasjonsfilter fjerner ulike størrelser av svevestøv. De minste partiklene (PM1) trenger dypest inn i lungene og er mest skadelige for helse. I Norge, hvor mange tilbringer mesteparten av tiden inne, gir filtrering med høy ePM1‑evne bedre beskyttelse mot skadelig luftforurensing som bileksos, sekundærpartikler og ultrafine partikler.

Et høyere prosenttall etter ePM‑klassen betyr bedre fangst av den aktuelle partikkelstørrelsen. For eksempel fanger et ePM2.5 55 %‑filter 55 % av partiklene i PM2.5‑området ved testbetingelsene som ISO 16890 stiller.

Hvordan tolke ePM1, ePM2.5 og ePM10 i praksis?

ePM10 indikerer hvor mye filteret stopper av partikler opp til 10 μm. ePM2.5 angir effektivitet mot partikler opptil 2,5 μm, og ePM1 angir effektivitet mot partiklene som er ≤ 1 μm. Jo høyere prosent, desto mer effektivt filter for den aktuelle gruppen.

Praktisk betydning:

• ePM1: Viktigst for helserisiko fordi PM1 inkluderer de minste og mest farlige partiklene. For tilluft i oppholdsrom anbefales ePM1‑klassifisering.
• ePM2.5: Viktig for å redusere fine partikler fra for eksempel sveising, vedfyring og vegtrafikk.
• ePM10: Fanger grovere støv og partikler fra byggestøv, sand og lignende.

Hvilket ventilasjonsfilter bør brukes i norske boliger?

For tilluft til oppholdsrom i norske boliger er ePM1‑filter anbefalt fordi de fjerner de minste partiklene som har størst helseeffekt. Velg et ventilasjonsfilter med høy ePM1‑prosent hvis målet er best mulig inneluftkvalitet.

Valget påvirkes også av ventilasjonsaggregatets kapasitet og trykkfall. Et tettere filter (høyere ePM‑verdi) kan gi høyere trykkfall og dermed økt energibruk dersom aggregatet ikke er dimensjonert for det. Derfor må ePM‑krav og aggregatets spesifikasjoner vurderes samlet.

Se kompatible filtre her: Se kompatible filtre her

Finn riktig filter til ditt anlegg: Finn riktig filter til ditt anlegg

Se utvalget av filtre: Se utvalget av filtre

Hvordan testes filtre etter ISO 16890?

Testing innebærer måling av utskillingsgrad på de tre PM‑gruppene ved bruk av finere teststøv enn i tidligere standarder. Filterets ePM‑verdi er et gjennomsnitt av utskillingsgrad før og etter en utladningstest. Utladningstest utføres på hele filterelementet med isopropanol‑damp i et lukket kammer, deretter måles utskillingsgrad på nytt. Dette gir en representativ klassifisering av filterets reelle ytelse.

Siden standarden ble oppdatert er gamle betegnelser (som grovfilter, M6, ePM1 65% osv.) ikke lenger gyldige etter august 2018; nye produkter må oppgi ISO 16890‑klassifisering og gjerne energiforbruk etter Eurovent 4/21.

Hva er en filteravtale og hvorfor kan den være nyttig?

En filteravtale er en fast leverings- og bytteavtale for filtersett til ventilasjonsaggregatet. Typiske intervaller er 6 eller 12 måneder. En slik avtale kan sikre at filtrene blir byttet til anbefalte tider, og dermed opprettholde ventilasjonens ytelse over tid.

Fordeler ved filteravtale:

• Stabil luftmengde: Riktig og regelmessig filterbytte reduserer trykkøkning og sørger for at aggregatet leverer forventet luftmengde.
• Bedre inneklima: Friske filtre holder tilbake mer svevestøv, og ePM1‑filtre beskytter mot de minste partiklene.
• Lavere belastning på anlegget: Regelmessig bytte hindrer høyt trykkfall som ellers øker strømforbruk og slitasje.

Praktiske tips for valg og vedlikehold av ventilasjonsfilter

Velg filter basert på ønsket ePM‑beskyttelse og ventilasjonsaggregatets kapasitet. I norske boliger er ePM1‑klassifisering mest relevant for tilluft til oppholdsrom. Sjekk aggregatets maksimale trykkfall før installasjon av et filter med høy ePM‑verdi.

Bytteintervall avhenger av omgivelsene og bruk, men faste intervaller på 6 eller 12 måneder er vanlig praksis. En filteravtale kan forenkle dette og sikre kontinuerlig ytelse.

Les også om Slik feilsøker du feilkoder og varsellys i ventilasjonsaggregatet: Les også om feilkoder og varsellys

Se også vår guide om Alt du trenger å vite om filtersett og inneklima hjemme: Alt om filtersett og inneklima

Konkrete anbefalinger og neste steg

• Kontroller at tilluftsfilteret i ventilasjonsaggregatet har ePM1‑klassifisering hvis målet er best mulig helsebetinget luftkvalitet i oppholdsrom.
• Sjekk aggregatets dokumentasjon for tillatt trykkfall før oppgradering til filter med høyere ePM‑verdi.
• Vurder en filteravtale med 6 eller 12 måneders intervaller for å sikre jevn drift og stabil luftmengde.
• Oppdater filtermerking og innkjøpsliste slik at nye filtre oppgir ISO 16890‑klassifisering (ePM‑verdier) og eventuelt Eurovent‑energiklasse.