Hva betyr ISO 16890 for valg av ventilasjonsfilter i norske boliger?

• Hva er ISO 16890 og hva må boligeiere vite?
• Hvordan tolker jeg ePM1, ePM2.5 og ePM10?
• Hvilket filter er egnet til tilluft i boligen?
• Hvordan påvirker filtervalg inneklima og energibruk?
• Når og hvordan bør filter byttes — hva er en filteravtale?
• Hvordan testes og klassifiseres filter etter ISO 16890?
• Hvilke misforståelser finnes mellom gamle og nye filterklasser?
• Hva er konkrete neste steg for en boligeier?

Hva er ISO 16890 og hva må boligeiere vite?

ISO 16890 er en test- og klassifiseringsstandard for ventilasjonsfilter som vurderer hvor mye svevestøv (particulate matter, PM) et filter fjerner i tre størrelsesgrupper: PM1 (≤1 µm), PM2.5 (>1 µm og ≤2,5 µm) og PM10 (>2,5 µm og ≤10 µm). Standardens viktigste poeng for boligeiere er at filter nå merkes med ePM-verdier (for eksempel ePM1 50 % eller ePM2.5 55 %), og at minstekravet for å få en klasse er 50 % utskillingsgrad i den aktuelle PM-klassen.

ISO 16890 har erstattet de gamle betegnelsene som blant annet G-, M- og F‑klasser. For norske boliger betyr dette konkret at valg av ventilasjonsfilter nå bør vurderes ut fra ePM-verdier og hvilken partikkelstørrelse som er viktigst å stoppe for helsen til dem som oppholder seg i boligen.

Hvordan tolker jeg ePM1, ePM2.5 og ePM10?

ePM1, ePM2.5 og ePM10 beskriver filtreringseffektivitet for henholdsvis partikler opp til 1 µm, opp til 2,5 µm og opp til 10 µm. Prosenttallet som følger (for eksempel ePM2.5 55 %) angir hvor stor andel av partiklene i den klassen filteret stopper ved test.

Eksempel: Et filter merket ePM2.5 55 % stopper i test i gjennomsnitt 55 % av partikler i PM2.5-klassen. Minimumskravet for å bli listet som ePM2.5 er 50 %.

Hvilket filter er egnet til tilluft i boligen?

For tilluft til oppholdsrom anbefales ePM1-filter (PM1 = partikler ≤1 µm). De mest helseplagende partiklene i uteluft og inneluft er ofte svært små (PM1), og de fleste partikler i uteluft ligger i de minste størrelsene.

Når et ventilasjonsaggregat leverer tilluft til beboelsesrom, bør filterspesifikasjonen oppgi ePM1 og prosentverdi. Jo høyere prosent, jo bedre fjerner filteret de små partiklene. I praksis kan et ePM1 50 % være minimum for å oppnå en merkbar forbedring, mens høyere prosenter gir bedre beskyttelse mot svevestøv.

Se kompatible filtre her

Finn riktig filter til ditt anlegg

Hvordan påvirker filtervalg inneklima og energibruk?

God filtrering reduserer konsentrasjonen av skadelige partikler inne, noe som er viktig for helse og trivsel, særlig for personer med astma eller overfølsomhet. Bruk av ePM1-filter på tilluft reduserer eksponering for de fineste og mest skadelige partiklene.

Filtervalg påvirker også energibruk fordi tettere eller finere filter gir større trykkfall (motstand), som kan øke vifteeffekten i ventilasjonsaggregatet og dermed energibruken. Eurovent 4/21 er oppdatert for å vise energieffekter knyttet til filtrering. Riktig balanse er nødvendig: et filter som fanger mye finstøv, men som gir for stort trykkfall, kan øke energibruk og redusere luftmengde.

Det er derfor viktig å bruke filter som er kompatible med ventilasjonsaggregatets kapasitet, og å følge anbefalte bytteintervaller slik at trykkfall og luftmengde holdes stabile.

Se utvalget av filtre

Når og hvordan bør filter byttes — hva er en filteravtale?

Filter bør byttes eller kontrolleres jevnlig for å sikre riktig luftmengde og god filtrering. En filteravtale er en fast leveringsavtale for filtersett (alle filtre i anlegget) med regelmessig levering og bytte. Vanlige intervaller er hver 6. måned eller hver 12. måned.

Fordelene med en filteravtale er konkret: stabil luftmengde, bedre inneklima og lavere belastning på ventilasjonsaggregatet fordi tilstoppede filtre øker trykkfall og belastning. For mange norske boliger er 6 eller 12 måneders intervall praktisk, avhengig av forurensningsnivå, boligplassering og hvor mye ventilasjonsaggregatet brukes.

Når filter omtales, er det nyttig å bestille et komplett filtersett slik at både tillufts- og fraluftskomponentene byttes etter produsentens anbefalinger.

Hvordan testes og klassifiseres filter etter ISO 16890?

Testprosessen i ISO 16890 inkluderer måling av utskillingsgrad mot definerte partikkelstørrelser ved bruk av finere teststøv enn tidligere standard. Filterelementet utsettes også for en utladningstest (discharge) med isopropanol-damp i et lukket kammer for å fjerne elektrostatiske effekter. Utskillingsgraden som oppgis (ePM‑verdi) er gjennomsnittet av målingen før og etter utladning.

Dette betyr at oppgitte ePM‑verdier reflekterer både initial effektivitet og effektivitet etter at elektrostatiske bidrag er fjernet, hvilket gir et mer realistisk bilde av langtidseffektiviteten.

Hvilke misforståelser finnes mellom gamle og nye filterklasser?

Overgangen fra gamle klasser (G, M, F osv.) til ISO 16890 skaper ofte forvirring. Direkte oversetting er ikke entydig, men noen omtrentlige sammenligninger brukes i bransjen. Eksempelvis kan et gammel ePM1 65 % tilnærmes av ePM1 50–65 % i nye målinger, og F8 kan tilsvare ePM1 i området 65–75 % og høyere ePM2.5/ePM10-verdier. Det er imidlertid ikke mulig å lage en presis 1:1-tabell på grunn av forskjeller i testmetoder.

Konsekvensen for boligeiere er at oppgitt gammel klasse ikke automatisk gir samme beskyttelse som et nyere merket filter. Se på ePM‑verdiene i stedet for gamle betegnelser når filter skal velges.

Se også vår guide for praktisk vedlikehold og feilsøking: Les også om feilkoder og varsellys og Se også vår guide om filtersett og inneklima.

Hva er konkrete neste steg for en boligeier?

1) Sjekk merkingen på eksisterende ventilasjonsfilter i ventilasjonsaggregatet: noter ePM1/ePM2.5/ePM10 og prosentverdier. Filter uten ePM‑merking eller med lave ePM1‑verdier gir mindre beskyttelse mot fint svevestøv.

2) Velg tilluftsfilter med ePM1‑klassifisering. Jo høyere prosentverdi etter ePM1, jo bedre beskyttelse mot de fineste partiklene.

3) Vurder en filteravtale for regelmessig levering og bytte av filtersett hver 6. eller 12. måned for å sikre stabil luftmengde, bedre inneklima og redusert belastning på ventilasjonsaggregatet.

4) Kontroller at valgte filtre er kompatible med ventilasjonsaggregatets kapasitet for trykkfall. Hvis behov for teknisk avklaring oppstår, kan en fagperson vurdere aggregatets krav og anbefale riktig filterklasse.

5) Dersom eksisterende filtermerking er fra før 2018, vurder å erstatte gammelt filter med et nytt som er klassifisert etter ISO 16890 og oppgir ePM‑verdier.

Praktiske lenker for å finne passende produkter og mer informasjon: Se kompatible filtre her, Finn riktig filter til ditt anlegg, Se utvalget av filtre.