ISO 16890 er en internasjonal standard som klassifiserer ventilasjonsfilter etter hvor godt de fanger svevestøv i tre partikkelstørrelser: ePM1, ePM2.5 og ePM10. Standarden er relevant fordi den viser hvilken beskyttelse et filter gir mot små, helseskadelige partikler, og den krever minst 50 % utskilling for å klassifisere et filter i en PM-klasse. I praksis betyr dette at boligeiere bør kreve ePM1-filter på tilluft til oppholdsrom, bytte filtersett etter anbefalt intervall og vurdere en filteravtale (6 eller 12 måneder) for stabil drift og bedre inneklima.

• Hva er ISO 16890 og hvorfor er det viktig?
• Hvordan er ePM1, ePM2.5 og ePM10 definert?
• Hvordan velge riktig ventilasjonsfilter til hjemmet?
• Hvorfor er ePM1 spesielt viktig for inneluft?
• Hvordan testes filtre etter ISO 16890?
• Hvor ofte skal filter byttes og hva er en filteravtale?
• Hvilke praktiske tiltak kan boligeiere gjøre nå?

Hva er ISO 16890 og hvorfor er det viktig?

ISO 16890 er en test- og klassifiseringsstandard for ventilasjonsfilter som måler hvor stor andel av svevestøv (particulate matter, PM) et filter fanger. Standarden deler partikler inn i tre størrelsesgrupper: PM1, PM2.5 og PM10. Klassifiseringen gjør det mulig å sammenligne filter på samme grunnlag og gir klar informasjon om hvilken type partikler et filter reduserer i tilluften til boliger.

For norske boliger er denne standardiseringen viktig fordi uteluft ofte inneholder små, helseskadelige partikler, og mange nye boliger har balansert ventilasjon med varmegjenvinning hvor tilluften bør være godt filtrert. ISO 16890 gir et bedre grunnlag for å velge filter enn de gamle klassene som ikke lenger skal brukes.

Hvordan er ePM1, ePM2.5 og ePM10 definert?

ePM står for effektiv partikkelavsiling i en gitt partikkelstørrelse. Definisjonene er:

• ePM1: filterets evne til å stoppe partikler opp til og med 1 µm (mikrometer).
• ePM2.5: filterets evne til å stoppe partikler større enn 1 µm og opp til 2,5 µm.
• ePM10: filterets evne til å stoppe partikler fra over 2,5 µm og opp til 10 µm.

En klassifisering oppgis med prosent, for eksempel ePM2.5 55 %, som betyr at filteret stopper 55 % av partiklene i PM2.5-intervallet under testbetingelsene. Minimumskravet for å bli listet i en bestemt ePM-klasse er 50 % utskilling.

Hvordan velge riktig ventilasjonsfilter til hjemmet?

Hovedregelen for ventilasjonsfilter i oppholdsrom er å velge et filter som gir effektiv reduksjon av små partikler; derfor er ePM1 det primære kravet. ePM1 fanger de minste partiklene, som ofte er de mest skadelige for helse. Et filtersett består typisk av grovfilter og finfilter, men ved valg skal klassifiseringen etter ISO 16890 benyttes.

Praktiske råd for boligeiere i Norge:

• Krev ePM1 på tilluft til oppholdsrom (tilluft er luften som tilføres boligen via ventilasjonsaggregatet).
• Sjekk hvor mange prosent filtrering som er oppgitt (for eksempel ePM1 50 % vs ePM1 80 %). Høyere tall gir bedre fjerning av små partikler.
• Unngå gamle betegnelser fra før august 2018; filtermerking skal følge ISO 16890.
• Se kompatible filtre her: Se kompatible filtre her
• Finn riktig filter til ditt anlegg: Finn riktig filter til ditt anlegg

Hvorfor er ePM1 spesielt viktig for inneluft?

Partikler i PM1-intervallet (≤ 1 µm) inkluderer mye av det som kalles svevestøv fra forbrenning, bilavgasser og andre fine partikler. Disse partiklene trenger dypt inn i luftveiene og kan påvirke helse, spesielt hos personer med astma eller hjerte-lunge-sykdom. Siden de fleste partikler i uteluft er små, gir et effektivt ePM1-filter best beskyttelse for inneluft i norske boliger.

Hvordan testes filtre etter ISO 16890?

ISO 16890 benytter finere teststøv enn tidligere standarder og inkluderer to hovedmålinger: utskillingsgrad før og etter en såkalt utladningstest (discharge) hvor filteret eksponeres for isopropanol-damp. Utladningstesten utføres på hele filterelementet i et lukket kammer. Den endelige ePM-verdien er gjennomsnittet av utskillingsgraden før og etter utladning. Dette gir et mer representativt bilde av filterets prestasjon under drift enn eldre testmetoder.

Et konkret eksempel: Et filter som stopper 55 % av PM2.5-partiklene blir klassifisert som ePM2.5 55 %.

Hvor ofte skal filter byttes og hva er en filteravtale?

Filterlevetid avhenger av luftkvalitet, trafikk, bymiljø og ventilasjonsaggregatets luftmengder. Vanlige intervaller for boliger er 6 eller 12 måneder. En filteravtale er en fast leveringsavtale der filtersett leveres og eventuelt skiftes regelmessig etter et avtalt intervall (6 eller 12 måneder).

Fordeler med filteravtale:

• Stabil luftmengde: rene filter gir lavere trykkfall og riktig luftmengde fra ventilasjonsaggregatet.
• Bedre inneklima: jevn filtrering av små partikler over tid.
• Lavere belastning på anlegget: reduserer energibruk og slitasje når filter skiftes før høye trykkfall oppstår.

Se utvalget av filtre: Se utvalget av filtre

Hvilke praktiske tiltak kan boligeiere gjøre nå?

Konkrete steg som gir målbare forbedringer i inneklimaet:

• Sjekk filtermerking i dokumentasjon eller på filterpakken: filtreringen skal være oppgitt som ePM1, ePM2.5 eller ePM10 med prosentverdi.
• Prioriter ePM1-filter på tilluft til oppholdsrom. Høyere ePM1-prosent gir bedre fjerning av helseskadelige partikler.
• Opprett eller vurder en filteravtale med 6- eller 12-måneders intervall for å sikre jevn drift og riktig luftmengde.
• Ved oppussing eller tetting av bygningen, kontroller at ventilasjonsaggregatet og varmegjenvinning er dimensjonert og at filterklassene er tilpasset endret luftmengde.
• Les også om praktisk vedlikehold og feilsøking: Les også om feilkoder og varsellys.
• For mer dyptgående informasjon om filtersett og inneklima: Se også vår guide om filtersett og inneklima.

Oppsummering og neste steg:

• Krev ISO 16890-merking (ePM1/ePM2.5/ePM10) når ventilasjonsfilter velges for hjemmet.
• Velg ePM1 for tilluft til oppholdsrom for best helsebeskyttelse.
• Sett opp filteravtale med 6 eller 12 måneders intervall for å sikre stabil luftmengde, bedre inneklima og lavere belastning på ventilasjonsaggregatet.
• Kontroller dokumentasjon ved oppgradering eller etter tetting/oppussing av boligen.