Hva betyr ePM1, ePM2.5 og ePM10 i ISO 16890 for mitt ventilasjonsfilter?

Kategori: ISO 16890

Hva betyr ePM1, ePM2.5 og ePM10 i ISO 16890 for mitt ventilasjonsfilter?

ISO 16890 er en internasjonal standard som klassifiserer ventilasjonsfilter etter hvor stor andel svevestøv (particulate matter, PM) de fanger i tre partikkelstørrelser: PM1, PM2,5 og PM10. Klassene ePM1, ePM2.5 og ePM10 angir prosentandel av partiklene som stoppes; minstekravet for å inngå i en klasse er 50 % utskillingsgrad. For norske boliger er det viktigst å bruke ePM1-filter på tilluft fordi de minste partiklene er mest helseskadelige og dominerer i uteluft.

Innhold:

Hva er ISO 16890 og hvilke betegnelser brukes?

ISO 16890 er standarden for testing og klassifisering av ventilasjonsfilter som brukes i hele verden. Standardens hovedidé er å klassifisere filter etter hvordan de fjerner svevestøv (PM = particulate matter, altså partikler i luften) i tre størrelsesgrupper: PM1 (≤1 µm), PM2,5 (>1–2,5 µm) og PM10 (>2,5–10 µm). Filter oppgis nå med betegnelser som ePM1, ePM2.5 og ePM10 etterfulgt av en prosentverdi som viser gjennomsnittlig utskillingsgrad.

Minstekravet for å tilhøre en klasse er at filteret fanger minst 50 % av partiklene i den aktuelle PM-klassen. Hvis et filter ikke oppnår 50 % for PM10, klassifiseres det som ISO Grov.

Hvordan måles filtereffektivitet i ePM-klassene?

Effektiviteten måles ved å teste hvor stor andel av partiklene i hver PM-størrelse som stoppes av filteret. Resultatet rapporteres som prosentandel, for eksempel ePM2.5 55 % betyr at 55 % av PM2,5-partiklene blir tilbakeholdt. Testprosedyren benytter finere teststøv enn tidligere standarder, og inkluderer både utskillingsmålinger før og etter en såkalt utladningstest (discharge) for hele filterelementet.

Utskillingsgraden som oppgis (ePM-verdien) er gjennomsnittet av målingene før og etter utladning. Denne metoden gir et mer realistisk bilde av ytelsen under driftsforhold.

Hvorfor er ePM1 viktig for inneklima i norske boliger?

PM1-partikler er de minste partikler (≤1 µm) og inkluderer blant annet bilavgasser, utslipp fra vedfyring og mange ultrafine partikler som kan trenge dypt inn i lungene. Internasjonale helseråd peker på at de minste partiklene vanligvis er de mest skadelige for helse. I Norge, hvor folk tilbringer omkring 90 % av tiden innendørs, betyr det at tilluft bør være så fri for PM1 som mulig. Derfor anbefales ePM1-filter på tilluft til ventilasjon i oppholdsrom.

Hvordan velge riktig ventilasjonsfilter til tilluft?

Ved valg av ventilasjonsfilter for tilluft i bolig er følgende praktiske kriterier avgjørende:

  • Velg et ePM1-filter dersom målet er å fange de mest helsefarlige småpartiklene.
  • Se på prosentverdien etter ePM-betegnelsen: høyere prosent betyr bedre filtrering av den aktuelle partikkelstørrelsen.
  • Kontroller at filteret passer fysisk i ventilasjonsaggregatet og at trykktapet (trykkfall) er kompatibelt med aggregatets luftmengder; høyeffektlige filter kan gi større trykkfall.
  • Vurder hyppigere utskiftning i perioder med mye forurensning (for eksempel ved vedfyringssesong eller i områder med mye trafikk).

Se kompatible filtre her: Se kompatible filtre her. Finn riktig filter til ditt anlegg: Finn riktig filter til ditt anlegg. Se utvalget av filtre: Se utvalget av filtre.

Les også om filtersett og inneklima: Les også om filtersett og inneklima. Se også vår guide om feilkoder: Se også hvordan feilkoder feilsøkes.

Hvordan testes et filter etter ISO 16890?

Testprosedyren i ISO 16890 bruker finere teststøv enn tidligere standarder og måler utskillingsgrad for de tre PM-klassene. En viktig del av testingen er utladningstesten, hvor hele filterelementet eksponeres for isopropanol-damp i et lukket kammer før nye utskillingsmålinger gjøres. Den endelige ePM-verdien er gjennomsnittet av utskillingsgraden før og etter utladningstesten. Dette gir en bedre forståelse av filterets ytelse over tid.

Standarden krever også at filterprodusenter oppgir energiforbruk etter oppdaterte beregningsmetoder (Eurovent 4/21), slik at sammenligning mellom filtre også kan omfatte energikonsekvenser av trykkfall.

Hva er en filteravtale og hvorfor bruke den?

En filteravtale er en fast leveringsavtale for ventilasjonsfilter til et bestemt ventilasjonsaggregat. Avtalen kan ha intervaller på 6 eller 12 måneder for levering og utskiftning. Hovedfordelene ved en slik avtale er stabil luftmengde, jevnere inneklima og lavere belastning på aggregatet fordi skitne filter skaper høyere trykkfall og mer energibruk. Regelmessig utskiftning etter en avtale bidrar også til forutsigbar drift og færre driftsproblemer.

Hvilke praktiske tiltak kan boligeiere gjøre nå?

Følgende konkrete tiltak gir målbar nytte for inneklima i norske boliger:

  • Velg et ePM1-filter for tilluft i oppholdsrom når ventilasjonsaggregatet støtter dette. Dette reduserer eksponering for små, helseskadelige partikler.
  • Sjekk filterets ePM-klassifisering og prosentverdi på leverandørens dokumentasjon; kreves minimum 50 % for å være i en klasse.
  • Vurder en filteravtale med intervall på 6 eller 12 måneder for å sikre stabil luftmengde og lavere energibruk.
  • Kontroller trykktap og aggregatets kapasitet før oppgradering til et tettere filter; for høyt trykktap kan redusere luftmengden og varmegjenvinningens effekt.
  • Ved oppussing eller tetting av boligen, vurder samtidig oppgradering til balansert ventilasjon med varmegjenvinning for å sikre godt inneklima og energieffektiv drift.

Konkrete neste steg for en boligeier i Norge:

  • Kartlegg dagens filterklassifisering i ventilasjonsaggregatet og noter ePM-verdier.
  • Vurder å bytte til ePM1-filter der det er mulig, og avtal utskiftning hvert 6.–12. måned.
  • Sjekk at aggregatet kan håndtere trykkfallet; ved usikkerhet kontakt fagperson for en vurdering.
  • Les mer om hvordan filtersett påvirker inneklima i boligen: Alt du trenger å vite om filtersett og inneklima hjemme.